Anmeldelse av utstillingen Eclipse på Kunstnersenteret Møre og Romsdal
29 mai-27 juni 2010

”Tittelen henspiller på det som er skjult, gjemt eller ikke synlig. Det impliserer at bak det du ser finnes det noe annet
Rødstøls utstilling er stramt og presist presentert. Ved ankomst slår de to monumentale arbeidene Spiral up og Spiral down mot den besøkende med kraft og styrke.
Gjennom to trappekonstruksjoner malt direkte på galleriveggen oppstår det tradisjonelle todimensjonale maleriet i ny og uventet tredimensjonal form. Betrakteren befinner seg plutselig midt inne i maleriet. Det er en desorienterende opplevelse. Plutselig er det man tror er opp og ned, nært og fjernt, virkelighet eller illusjon stilt på prøve. Et skyggespill hvor det vi tror er reelt viser seg å være et optisk bedrag. Finurlig og dyktig.
Valget av trappen som arkitektonisk element fungerer også meget godt da det er ett av objektene vi omgir oss med som innehar symbolske og assosiative egenskaper.
Hvor går Rødstøls trapper? Hvor ender de?
Arbeidene i de to andre rommene består av foto og et videoarbeid. Fotoene er av et tilsynelatende nesten tomt rom. Rommet er skapt av kunstneren hvor hvert kvisthull i veggen, hver golvflis er møysommelig malt i blå toner. Gjennom positiv/negativ digital behandling ser vi et trehvitt rom som fremstår som kjent og normalt. Men bruker man litt tid foran fotoene, er det de små detaljene som røper at her er ikke ting det de gir seg ut for å være. Lys og skygge er byttet om. Effekten blir et slags vridd lys av tilsynelatende normalitet.
Helt nede ved golvet, uanselig plassert i det siste rommet, surrer og går en video av kunstnerens hånd og fot. Hånden tegner fotens indre bestanddeler. Igjen blir vi presentert med en snudd virkelighet. En dagligdags interaksjon mellom to kjente kroppsdeler antar en annen dimensjon ved at foten i i videoen presenteres gjennomsiktig med bein og sener synlig.
Dette er en vellykket utstilling på flere plan.”

Ine Harrang